Nathalie Sørlie

Noen ganger er det skikkelig tak i meg. Ikke veldig ofte, men jeg skal jaggu si at jeg klarer å glimte til innimellom. Så klart er det ikke til andres lykke enn min egen, men hei, hvorfor skal man ellers gidde å yte?

Ettersom jeg er en maktsyk, egosentrisk drittkjærring som fanatisk må eie alt og alle rundt meg, har det i lang tid vært uutholdelig for meg å leve i en annen persons hjem. Jeg mener, hvor skal JEG gjøre av meg da?

I førsten var jeg litt:

“ÅÅÅ herregud, hvordan skal jeg få plass i en liten eske?!”-bekymeret.

MEN ettersom jeg er en løsningsorientert jente med stå-på-vilje og bein i nesa (er DU en fremtidig arbeidsgiver, les kun første delen av denne setningen. Repeat.), bestemte jeg meg for atter en gang å sette meg inn i den bilen som gjør meg bleik for å tute og kjøre til IKEA.

Hellige Jesus og de syv dvergene! Jeg kan jo bygge mitt eget fort! Ettersom jeg kun vet hvordan en hammer håndteres dersom man skal slå i hjel noen, bestemte jeg meg for å tone ned “fort”-tanken og gå for noe en smule enklere. Jeg er og blir en evig tilhenger av “det enkleste er ofte det beste“.

Ågud, dere skulle ha sett meg i aksjon (nettopp derfor knipset jeg også noen überfancy bilder av ingren ringere enn megselv. Kun til deres velvære og fornøyelse), jeg var en maskin!

Ahh, for et leketøy! Jeg er sikker på at denne passer utmerket godt til lobotomering. Frivillige forsøkskaniner, anyone? Her kan dere forresten skimte den mye omtalte kløfta mi og, hvis dere tar på forstørrelsesbriller riktignok.

Sjekk disse flatpakkede plankene som ikke hadde noen forutsetninger her i livet før jeg, Byggmester Nathalie, ga de en mening med livet og byge de om til et minifort!

Hva skal man med en ‘handyman’ når man er en slik en handy kvinne? Lobotomeringsmaskinen 4 life <3 Det er forresten bare jeg og mitt store forbilde Dr. House som klarer å få SÅ mange rynker i panna. Enda godt jeg befinner meg i mulighetenes land!

OOOG *trommevirvel* – slik ble resultetet:

FAN-FUCKING-TASTIC! Dersom det er noen som syns det ligner på mitt forrige rom i Brisbane, tar dere såklart helt feil.. Jeg har da tross alt en helt annen farge på bordbeina!

Nå skal jeg bare henge opp dette skiltet:

Såå blir alt helt perfekt!

Jeg har ikke så mye mer på hjertet en dette:

Oh yeah, I’m just that good!

Over og ut, nå skal jeg gå å bygge meg et slott. Jeg føler det er riktig målsetting etter en slik seiersrunde.

Jeg har alltid sett ned på exchange studentene. Enten de kommer fra Romania eller Taiwan. Utvekslingsstudenter suger. Vi bytter bort en perle elev og får noe søppel tilbake. Vi gir de andre navn slik at man kan prate dritt om vedkommende mens vedkommende står og ler. Av seg selv. Uten at den vet det. Vi fryser de ut, vi nekter å involvere oss i de, vi ser ned på de og vi behandler de som om de skulle ha vært tilbakestående og hatt downs syndrom på en og samme gang.

Det er derfor med stor gru at jeg i dag tilstår og innrømmer at jeg heter Nathalie Sørlie, og jeg er en utvekslingsstudent. Jeg gremmes.

Ikke nok med at jeg er en exchange student, jeg må også omgås med andre exchange studenter. Halvparten av de er såklart fra Asia, denne gangen fra dumme Sør-Korea. Den andre delen er fra dumme Tyskland. Herreguuud.

Dum tyskertøs: “Natshaliiii, ar ju going to ze pizzaparty?”
Nathalie: “No.”
Dum tyskertøs: “Eh, wy not? Izt going to be lotz off fun!”

Da jeg forklarte den dumme tyskertøsa at jeg heller ville spise kumøkk enn å måtte tilbringe ett sekund mer av min tid med å leke retadert sammen med en god håndfull tards, ble det endelig slutt på maset.

Til uken begynner skolen for fult. Da håper jeg at jeg klarer å blende meg inn så godt som mulig, jeg har allerede begynt å planlegge kamuflasjeantrekket. Det er viktig å ikke skille seg ut.

Her har dere håret mitt. Hvertfall det lille som er igjen.. Legg også merke til at jeg kjører bil. Helt alene. Ahh, jeg kan se overskriften for meg: “Jente 21 med sjokkrosa lebestift kjørte over utveksligsstudenter, sa det var et uhell.”

Sånn ellers har jeg spist min største Crème Brûlée ever. Jeg orket ca. to skjeer før jeg måtte se meg slått og begynte heller å skrape av toppen. Alt ting er så jævlig stort her. OOOG, jeg digger det.

Anyroad, i morgen stikker jeg en tur til L.A. Det ekkje så halvgæli det altså.

Moralen i dette innlegget er som følger: Stell pent med utvekslingsstudentene. La de bli en del av “gjengen”. Ikke la de sitte å spise matpakken som grå mus på fellestoalettene. Ta de heller med ut og lek ‘rødt lys’ over en motorvei.

På gjenhør!

Det fine med å ikke blogge, ever, er at ingen maser når man slutter.

Har dere ikke skjønt enda at jeg ikke bryr meg filla om dere?

Jeg regner med at jeg har drept et par/tre ussle sjeler med min bloggfrie periode. Det var hvertfall det som var hensikten.. Bloggfri periode. Herregud, det høres jo ut som jeg er bloggavhengig og har vært 6 uker på avrusning, men slik som alle andre – hevet meg på trenden “tilbakefall”. You know, en gang avhengig, alltid avhengig. Det var ikke jeg som skrev reglene, jeg bare følger de.

Uansett, jeg er hvertfall tilbake. Om jeg er tilbake for fullt er enda uvisst. Ekspert har fortsatt min sviker av en PC som gissel.. Det godt er at jeg så smått begynner å venne med til verdens mest maskuline  PC – IBM ThinkPad. Hadde jeg kunne tegne en stor nedovertommel nå, da du.

Dere lurer sikkert fælt på hva i alle dager jeg har drevet med, siden jeg ikke har tatt meg bryet om å oppdatere dere om mine a) store ergrelser/irritasjoner, eller b) jeg-er-så-satans-mye-bedre-enn-deg-fakter.
Betyr da det at jeg ikke har hatt noen slike moments? ÅNEI, langt derifra. Dere skal vite at mye er gjort etter en dags jobbing på Halden Storsenter (aka. asylmottaket eller hjem for vanskeligstilte barn/ungdom/voksne), så skjønner man at både a og b blir oppfylt. Samtidig.

Snill som jeg er skal jeg dele litt av denne tiden jeg har hatt i solskinnsbyen Halden vinteren 2009.

Haldens ett av to utesteder måtte jo såklart utforskes, og møtet ble som forventet. Fulle folk, overprisede drinker, halvnakne jenter/gutter som åler seg rundt en stakkars strippestang. Desperate mannfolk som ikke skjønner at løpet er kjørt, desperate cougars som hvertfall ikke skjønner at løpet er kjørt – for alltid, og en frisk eim av promp, spy og hårspray. Livet kan nesten ikke bli bedre enn dette. For ikke å glemme den dramafylte hverdagen. Lenge leve drama!

Videre var det duket for noe som begynner å bli en årlig tradisjon som er fryktelig hyggelig – jentejulebord. I 150 minusgrader, syltynne nylonstrømper og korte kjoler, ble også denne dagen fylt med god stemning. Og det skal sies at hadde jeg ikke blitt tvunget til å spise all den maten først, hadde jeg lett klart å spise opp hele oreo-kaken til Christin heeelt alene.

Jaggu så rakk man jo så sant litt festligheter oppi alle disse julestrider også. Fan-fucking-tastisk.

Videre har jeg tilbragt julen sammen med alle jeg er glad i. Det har vel ingen andre gjort mener jeg, så det er veldig viktig å få frem. Mine små rumpetroll begynner å bli store, og like vakre som sin storesøster er de alle mann.

9. januar 2010 var det på tide å forlate dette:

Herlige MINUS TREDVE OG EN HALV grad. Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg tisset isbiter. Makan til forferdelig kulde skal du jaggu lete lenge etter.

..Til fordel for dette:

Jeg har ikke noe ‘haha suckers, jeg har det så jævlig mye bedre enn dere’-fjes enda. Men om jeg skulle gjette ser det ca. sånn her ut:

Du kan tro hva du vil, men 25 varmegrader og strålende sol er faktisk ikke veldig feil. Livet mitt vs. livet ditt: 1 – 0.

I morgen er den store D-dagen. Jeg skal på mitt første møte med Arizona State University. Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte av at jeg fra og med i morgen starter med blanke ark. Jeg syns for det meste at det høres veldig skummelt ut. Men det største verdensproblemet akkurat nå er noe helt annet – jeg har klippet meg. Kort. Hvordan pokker skal jeg ordne meg på håret?

Du sier “overfladisk”. Jeg sier “ja takk”.

Deres Nathalie. 4evvah! ROFL.

Såklart har jeg da ikke sluttet å blogge. Jeg er da altfor selvsentrert til å klare noe slikt. Problemet nå om dagen er at jeg ikke har orket å engasjere meg i å laste opp bilder på en fremmed data ettersom min har sluttet å puste (you know, man veit jo aldri hva som kan bli brukt mot en..).

Uansett, jeg har skrevet en blogg, men nekter å publiserer den før jeg får pyntet den med alle de fine mobilbildene mine (speilrefleksen min har nemlig blitt borte på en utrolig mystisk måte – jeg så en Inder her for leden og jeg kan banne på at det er han).

I morgen vender jeg snuten tilbake til Norge. Det skal bli hyggelig å komme hjem til en mor som kun vil ha meg hjem for å drive slavevirksomhet. Jeg gremmes over alle jeg kjenner – JEG MÅ TA TOGET! Siden jeg allerede er blakk, må jeg selge kroppen min i en uke først for å få penger til toget hjem. Men det er ikke den verste delen. Det verste er at når jeg først da har penger til toget kommer jeg mest sannsynlig til å dø av svineinfluensa på veien. F M L .

Jeg ønsker meg btw botox i julegave. Big time.

TTYN/TTYS, who knows?

ÅGUDAMEIEN! Det er fuckings jævla 1.desember i dag. Herreminhatt. Nå er det seriøst på tide å finne frem den ikkeeksisterende julefølelsen. KOM FREM. Noen som har kjærringråd for å finne julestemninga kanskje?

Jada, jada. Jeg VET at dere savner meg. Dessverre kan ikke jeg si det samme. Jeg er nemlig ferdig med skoleåret 2009, noe som vil si at jeg nå er 2/3 på vei til å få min bachelorgrad (forhåpentligvis..). Livet er om dagen godt, og som dere alle vet: jeg liker ikke å blogge når jeg har det som plummen i egget.

Jeg har dratt over sjøen og befinner meg nå i et land med 50 millioner sultende folk, som trolig kommer av den mørkhudede presidenten som må betale 4 millioner kroner for å kunne kjøre limo i Norge.

Ettersom jeg er steingod i poker har jeg tjent meg opp en formue på hele $13, ergo er jeg ikke lenger i faresonen for å verken bli en stripper eller prostituert. Som sagt, livet er herlig når man kan spise Big Mac for 99 cents hver eneste dag!

Ellers trenger jeg noen som kan hente meg på Gardemoen den 3. desember. Tipper alle stiller seg i kø nå?! Uansett, jeg har kjøpt meg munnkurv, så jeg lover at jeg ikke biter. Selv ikke hvis jeg har lyst engang.

Ellers kan jeg vel nevne at denne gjengen kommer til å bli savnet. Gi meg litt tid først bare. Et par år burde holde.

Koz og Suzz fra premiebitchen Hog Beast <3

P.S. På 13 dollar blir det verdens letteste julegaveshopping, ingen får noe. MEN hei, jeg syns ærlig talt at jeg fortjener en Mac. Så gi meg! FOR POKKER!!!